ConsulentPartnerConsulentPartner

Stovner tar grep for endringsprosesser

Vi fortsetter 2017 med artikkelserien hvor vi presenterer kommuner som nå ser resultater i egen drift gjennom endringsprosesser av renhold

Renhold er ressurskrevende, og kan utgjøre mer enn 25 % av FDV-kostnadene for en bygning, altså omtrent som energikostnadene. Optimalisering av verdikjeden er en forutsetning for å møte morgendagens krav til drift. Det er alltid et spørsmål om økonomi!

Et primært fokusområde som NKF nå ønsker å bistå sine medlemmer med er gevinster innen renhold.
Sentralt vil det være å drifte sin virksomhet med en bedre kontroll over kostnadene, noe som vil gjøre kommune-Norge mer konkurransedyktig. Det å profesjonalisere og kostnads-effektivisere renholdsleveransen kan gi store gevinster. Derfor bør det legges til rette for kompetanseutvikling og innovasjon av renholdsdivisjonen.

Bydelene Stovner og Alna i Oslo Kommune

Bydelene Stovner og Alna i Oslo kommune fremstår som noen som har gjort noe svært riktig og nyttig i grep for «suksess» i renhold.Her treffer vi seksjonsleder Bodil I. P. Langsrud og hennes kollegaer – de er, som i de fleste renholdsavdelinger, en mangfoldig og internasjonal gruppe av gode kollegaer.

På bildet fra v. Adeel Akram, Fatma Özdemir, Bodil Langsrud, Ragavan Sinnathamphy

På bildet fra v. Adeel Akram, Fatma Özdemir, Bodil Langsrud, Ragavan Sinnathamphy

Her finner vi et kollegialt samspill med tydelige verdier for sitt yrke, med fokus på identitet og gruppetilhørighet.

Bydelene Stovner og Alna presenterer sine suksesskriterier med fokus på kompetanse, god og tett ledelse, kommunikasjon og større fokus på norskopplæring/og egenlæring, kombinert med tydelighet i forhold til forventninger.

De fremstår som en av de mange kommuner som har sett nødvendigheten av endring i gjennomføringen og leveransen av sine tjenester i renhold. De har sett behovet for å ta grep, og bakgrunnen for at de startet på endringsprosesser har som i manges tilfeller sammenheng med høyt sykefravær, ikke tilfredsstillende planleggingsverktøy, manglende kommunikasjon innad i gruppa, og ulikt kompetansenivå.

Hva var de første «grepene» dere gjorde for å starte i en prosess?
Vi startet med kursing i grunnleggende renhold, arbeidsteknikk og ergonomi, regler, rettigheter, plikter – slik at vi visste at alle hadde samme forståelse for driften. Dette må anses som en basis for å skape en positiv og progressiv utvikling – som skaper godt samspill for felles målsetninger.

De ulike tematiske kursene ble holdt av meg og av leverandører.

Senere er det tatt tak i tilrettelegging for norskkurs med midler fra VOX – å kunne snakke og forstå norsk anses som et krav, og vi honorer dem som satser på gode språkkunnskaper i norsk.

Videre har vi hatt tettere oppfølging ved sykefravær. Ved sykdom ringer man leder, det er ikke akseptert å benytte SMS eller beskjed på telefonsvarer. I tillegg har vi samarbeidet tett med personalavdelingen som har deltatt på møter med de som har hatt høyt fravær.

Vi startet med månedlige avdelingsmøter den siste fredagen i måneden.
Noen ganger med mye på agendaen, andre ganger lite, men alltid informasjon om fraværssituasjonen.

En periode var HR-konsulenten med på møtene og holdt en liten quiz. Renholderne ble delt i grupper på 2 for å øke samarbeid og kommunikasjon.

De første grepene i Alna har også vært fokus på kompetanse og kommunikasjon, Informasjon om regler, rettigheter og medfølgende plikter.

Renholdernes dag

Skjermbilde 2017-01-23 kl. 08.37.42På Renholdernes dag har jeg, siden jeg begynte i 2009, laget frokost til alle renholderne slik at vi har markert dagen før de gikk ut for å utføre jobben sin, sier Bodil Langsrud – som har all grunn til å hedres for innsatsen.

I 2014 spurte jeg på et morgenmøte om de kunne tenke seg å vise fram litt av sin matkultur i en eller annen sammenheng. Det ville de gjerne – og vi endte på Renholdernes dag.
Alle stilte opp med mat fra sitt hjemland, og dette ble satt frem til lunsj i kantina på Stovner til stor suksess.

I 2016 utvidet vi med Alna. Det ble godt mottatt blant renholderne her også. Til sammen er det 45 ansatte som representerer 13 nasjonaliteter, og det var et flott bord med 40 ulike retter. Dette er en populær hendelse blant andre ansatte – som får nyte godt av all den spennende maten og mangfoldet i Renholds-seksjonen.

Alle samarbeider og rigger lokalet til servering. Det er utrolig gøy å observere hvordan de organiserer seg og samarbeider for å være klare til lunsjen starter.

Bord med et internasjonalt mangfold av nydelige retter

Bord med et internasjonalt mangfold av nydelige retter

Det er viktig for meg å understreke at det er frivillig å bidra med mat og at det ikke er noe som har vært dekket økonomisk fra bydelene, understreker Bodil.

Er forankring viktig? Og hvilken forankring etablerte dere?
Forankring har vært viktig. Seksjonssjef har vært tydelig på banen i samtaler fra starten, og direktør var inne i forhold til norskkursene og «klippet snora», i tillegg til at en HR-konsulent var tett med i hele prosessen.

I Alna har også det som har skjedd til nå vært godt forankret i ledelsen og resultatsenhetsleder har vært tydelig og synlig i prosessen.

Hvordan var stemningen / holdningene til å starte på prosess?
Noe skepsis har det nok vært blant noen – og slik vil det vel være. Vi forstår det, og ved å være tidlig ute med god dialog og åpenhet er det skapt et godt grunnlag for å komme i gang – hvor vi samler oss bak felles målsetning.

Hvilke elementer la dere inn i strategiplanen?
Da vi startet var det nok ikke en beskrevet strategiplan, men vi hadde som hensikt å involvere og informere i større grad. Samtidig som vi ønsket at renholderne skulle kjenne hverandre bedre for lettere å kunne samarbeide og hjelpe hverandre.

I tillegg jobbet vi for større forutsigbarhet i oppgaver og retningslinjer.

Det ble snakket om å jobbe i team – en litt uvant tanke i starten, men det har blitt mer aktuelt etter hvert.

Ikke nødvendigvis hver dag, men ved dager hvor man ikke føler seg helt på topp eller bare ønsker å ha litt selskap.

Vi gikk over til Jonathan Clean for å kunne planlegge bedre. Dette har gjort at renholdstiden har endret seg noe på enkelte steder. Renholdsplaner er lette å endre og distribuere.

Skjermbilde 2017-01-23 kl. 08.38.10

En stolt Hilde Nordli er renholder og holder på med fagbrev.

Ved innføring av Clean Pilot opplevde vi nok noe usikkerhet i forhold til teknologi og overvåkning, men etter å ha kommet i gang ser alle at dette er et godt verktøy for å dokumentere utført arbeid, men også kunne melde avvik og kommunisere bedre med leder(e).

I Alna står vi foran innføring av både Clean Pilot og Renholdssoner i 2017. Vi har hatt et svært vellykket prosjekt i samarbeid med Datec Norge og N3zones på dette – så jeg har tro på at det skal gå bra med innføringen i Alna også.

Hvilken påvirkning har endringsprosessen hatt for arbeidsmiljøet?
Vi ser helt klart at det er mer trivsel og et positivt arbeidsmiljø – nå står vi sammen og tar felles ansvar.

Det generer motivasjon når den enkelte blir tatt på alvor og blir hørt. Det gir respekt – både for ledelse og kollega generelt.

Hva har dere fått ut av endringsprosessen – i et sykefraværsperspektiv?
Sykefraværet på Stovner har gått drastisk ned.

I 2009 lå det rundt 20% +/-. 2015 endte vi på 5,9 % og 2016 ser det ut til å ende  4,5 %

Vi ser nå den samme tendensen i Alna. En nedgang på 4 % -poeng fra 2015 til 2016 er en god start.

Hva med økonomien, hvordan har endringer gitt resultater i et økonomisk perspektiv?
Det blir naturlig nok mye mindre vikarbruk, og det utgjør en stor økonomisk gevinst.

Som et resultat av dette har vi sagt at de som har norskkunnskap tilsvarende Norskprøve 3, får dekket fagbrev av bydelen. (Stovner i første omgang)

Hvordan er stemningen / holdningene til det å drifte renhold under de endringene man så langt har gjennomført?
Det er veldig god stemning og et bedre samhold i seksjonen. Man har større omsorg for hverandre og stiller opp når det er behov. Det er ingen som ønsker å være den som øker fraværsprosenten og med så lavt nivå blir det jo veldig synlig når noen er syke.

Ved sykefravær dekker vi opp, så langt det lar seg gjøre, ved at alle stiller opp og hjelper på aktuelle områder.
På månedsmøtene ble det tatt initiativ til å ta med kake. Dette går på omgang og det renholderne selv som organiserer dette.
Ja – rett og slett, hva er gevinsten, hva har dere fått igjen for å realisere endringsprosess på måten det kommunale renholdet driftes på?

Godt samhold, STOLTHET, engasjement, mer interesse for faget og for å mestre norsk på et høyere nivå.

admin
About admin

© 2017 ConsulentPartner - Webutvikling Austevoll Forlag AS